Trond Strøm Lie

I dag er jeg og et av mine standpunkter brettet ut i Aftenposten og på Adressa.no. det er jo gøy da.

faksimile: Adressa.no 

faksimile: Aftenposten

Så er det på tide å reise litt igjen. Denne gangen reiser jeg til Hurghadah Egypt. Flyet vårt er en time forsinket, igjen – får bare håpe det kun blir denne timen denne gangen, ikke 12 timer som sist – uansett, det er deilig og befriende å være på reise.

Jeg elsker å sitte på flyplasser, å se på menneskene som stresser forbi, luften er fylt av spenning og entusiasme. I ankomsthallen sitter kjærester som ikke har sett hverandre på en stund og kliner og i avgangshalllen sitter folk og drikker en øl før avreise.  Bak oss sitter en ungdomsskoleklasse og fniser.

Utenfor vinduene taxer flyene ut mot rullebanen og om en time er det vår tur.

Hurghada, Luxor og kongenes dal, nå kommer jeg.

vi skal bo på Hurghadah Grand Resort. det ser slik ut

NIce  

Trond

Jeg har vært på hyttetur i helgen og der møtte jeg på denne lille krabaten. Det er utrolig at vi lever på samme planet.

etter en hektisk dag med trening og mye fart er det bra med litt god kveldsmat. Trodde du dette skulle være en blogg hvor jeg ikke skrev om hva jeg har på maten? beklager at jeg skuffer deg, men en fjortissbloggredaktør kan ta seg noen friheter..

”Every child is an artist, the problem is staying an artist when you grow up”.. Pablo Picasso

Fin bil, varmt sted, ikke noe annet å gjøre en å surfe.

De fleste som prøver å bli noe her i verden opplever at den som står mest i veien for å oppnå ens egen lykke og suksess, gjerne er deg selv.

Noen ganger må man ta opp kampen å bekjempe sine drager..

Blogging er ikke alltid så enkelt. Det er noe alle som prøver å drive med denne kunstformen vet.  Det er til tider så krevende at du ikke klarer å poste noe i det hele tatt.

Gjennom min jobb som redaktør for et bloggmagasin leser jeg om det dagelig, hvordan skrivesperre blir som en sykdom som bloggere skammer seg over.

Blogginleggene begynner vanligvis med, unnskyldninger ovenfor de faste leserne og klaging på manglede motivasjon og skriveglede.

Derfor vill jeg nå dele mitt beste tips for å komme over skrivesperre og det er!! Skriv, skriv, skriv.

Ikke skriv for å vinne en pulizer, eller for å gjøre dine fans fornøyd bare skriv noe, de virkelig gode artiklene kommer etter hvert. .

trond

Fin sang

trond

Jeg hørte på et radiointervju med Maria Amelie i dag – hun som ble kastet ut av Norge og som ga ut boken Ulovelig Norsk i vinter.  Jeg hørte bare bruddstykker av intervjuet, men dette syntes jeg var en skikkelig fin ide.

Hun sa hun elsket å kjøpe seg fine pyntede Notatbøker og disse hadde hun med seg over alt.  Journalisten spurte ”hva noterer du i disse da?” å da svarte hun: ” Jeg har som en regel at jeg skal notere minst en ting hver dag. Det kan være en smart ide, en morsom tanke, bruddstykker av en samtale på bussen eller et notat fra en god bok. ”

Jeg likte det veldig god, jeg har alltid med meg notatbok selv også og her skal dere få se noen bilder av min bok. Veldig fin og med masse plass til å skrive ned alt det smarte jeg måtte komme på i løpet av en dag.

Trond

Etter stor press fra mange hold har jeg nå endelig – etter flere dager som Fiat 500  eier -  kommet meg ut og tatt noen bilder av den kule, lille bilen. Se her

xoxo

Trond

Kretanotater|www.mybestjourneys.com Det finnes ikke noe som klarner hodet så mye som det og absolutt ikke skjønne hvor du er. Sansene våkner, oppmerksomheten er i høygir og du oppfatter hver minste detalj.

Kreta er et helt utrolig sted å kjøre bil og motorsykkel. Stupbratte fjell. Rett opp på den ene siden og rett ned i avgrunnen på den andre. Veiene her får Norske vestlandsveier til å virke som en tur i parken.

Vi inngår en super deal med den lokale utleieren. Citroen cabriolet en dag og motorsykkel dagen etter. På Kreta er det fortsatt mulig å prute og etter beskyldninger om å prøve å ødelegge selgerens barns utdannelse og at broren – som tydeligvis eier foretningen – ikke kan kjøpe mat på en uke, blir vi enige om en pris.  Når vi skal skrive kontrakt får vi selvfølgelig vite om den ekstra forsikringen vi bare må ha. Men det er greit, alt er som normalt. Vi kjøper forsikringen som koster 10 euro for to dager. Hvor vi visstnok fraskriver oss alt ansvar. Best og ikke finne ut om det stemmer.

Selgeren viser oss entusiastisk på kartet alle stedene vi må reise til. Elafonisi helt på syd-spissen av Kreta og Falasarna på nordvest spissen. To stender som skal være enestående i verden.  Fjell og innlandsvei ned og kystvei hjemover igjen. Vi pakker i bilen og begynner å kjøre.

En ting i Kreta er å se på kartet hvor du skal, Å finne frem dit i virkeligheten er noe helt annet.  Vi kjører gjennom små landsbyer som kun består av to hus, en liten kirke og Kanskje to gamle menn med en hund som sitter utenfor å drikker kaffe.  Vi kjører gjennom appelsinhager, opp og ned på små berg og gjennom kryss uten skilt. Endelig kommer vi til en litt større landsby med et navn vi kan finne på kartet, da oppdager vi at vi har kjørt i feil retning og snart er tilbake mot motorveien. Et tips når man kjører i Kreta – i alle fall for første gang – er, beregn mye lenger tid en det de lokalkjente sier du trenger og Fyll full tank på bilen før du reiser, for det kan bli lenge før du finner en ny bensinstasjon og sist men ikke minst. Ta deg tid til å nyte naturen og utsikten. Selv om du ikke alltid vet hvor du er.

Etter vår lille bomtur er vi endelig tilbake på rett vei og snart kjører vi opp i fjellene.  Landskapet her oppe er utrolig.  Veien skifter karakter hele tiden, det ene øyeblikket er de flotte veier med kantbeskyttelse og fin asfalt. I neste øyeblikk kommer vi til en brå sving på kanten av ett stup, hvor det bare er plass til en bil. Vi tuter før vi begynner å driste oss rundt svingen, for å gi et tegn til møtende trafikk om at vi er på vei.  Det går stort sett fint, men å kjøre på kreta krever en viss mengde mot og du bør i alle fall ikke være redd for å rygge.

Solen steker oss i nakken og vi nærmer oss Elafonisi -den rosa stranden-  Som hentet ut av et postkort fra Maldivene.  Det er så vakkert at ord ikke kan beskrive det. Vannet glinser i en blanding av turkis, grønt og blått. Solen steker og temperaturen i vannet er 25 grader.

Elafonisi er i motsetning til hva vi hadde trodd ikke en liten landsby – nok en misforståelse fra vårt kart –  det er noen kiosker på stranden og en taverna med utsikt over stranden hvor de selger nydelig gresk salat og Moussaka.

Veien hjemover går via kysten på vestsiden av Kreta mot de historiske ruinene og strendene Falasarna og den litt større byen Kastelli. Vi begir oss igjen ut på en klatretur med bilen. Eneste forskjellen nå er at på ene siden av veien stuper fjellsiden nå ned i havet. Veiene går i sikksakk oppover fjellsiden. Skarpe svinger som igjen sender oss noen hundre meter oppover mot en ny sving. Det er en herlig kjøreopplevelse. Det kiler i magen i hver sving mens vår lille Citroen klatrer oppopver som en fjellgeit.  Forbi små landsbyer som klamrer seg til fjellsiden, esler fullastet med oliven og appelsiner og små tavernaer som vil selge oss helt fersk honning og olivenolje.

Hele kjøreturen, fra Agia Marina til Elafonisi og tilbake via kysten er en dagstur. Med våre stopp med bading og fotosafarier tok det ca 12 timer.  Det er vanskelig å finne frem på Kreta i dagslys så å kjøre på disse veiene i mørket er ikke å anbefale. Skulle du ønske å være lenger borte fra hotellet. Finnes det flere som leier ut rom i landsbyen før Elafonisi.  Sfinari er en veldig koselig landsby langs kysten ca halvveis fra Elafonisi til Falasarna hvor det også går å leie seg inn på et lite hotell.

I solnedgang kjører vi tilbake gjennom Platanias og tilbake til Afiamarina hvor vi ruller taket på bilen tilbake og leverer bilen som avtalt..

Trond